Mellom Blokkene

Testo

Vi vokste opp mellom blokker så like. På asfalt og grus, det var vårt rike. Der løp vi rundt fra morgen til kveld, med ball mot en vegg, helt for oss selv. Fra vinduer hørte vi: «Kom inn og spis» Men ingen gikk inn, det var vårt vis. For kvelden var ung, og gata var vår, Alle har gjemt seg, kun en som står. Mellom blokkene våre, der var vi fri, Med knallhard betong og fri fantasi. Vi eide ikke mye, vi hadde hverandre, og dagene gikk, vi så årstider vandre Mellom blokkene våre, i sol og i regn, vi satt våre spor og tydelige tegn. Så selv om livet har ført oss av sted, så ligger barndommens rike i fred. Det var fremmede lukter bak hver en dør, Musikk over krangler vi hadde hørt før. Vi fikk klar beskjed, vær hjemme til sju. Men klokkene stoppa, så umulig å snu. To steiner ble mål, vi valgte kaptein, og kranglet om mål og plassering av stein. Sykler i kjelleren, og kritt på en vegg, Holdt oss godt unna en ukjent med skjegg Mellom blokkene våre, der var vi fri, Med knallhard betong og fri fantasi. Vi eide ikke mye, vi hadde hverandre, og dagene gikk, vi så årstider vandre Mellom blokkene våre, i sol og i regn, vi satt våre spor og tydelige tegn. Så selv om livet har ført oss av sted, så ligger barndommens rike i fred. Frukttrær i hager, det var mulig å stjele. Flasker ble samla, og pant til å dele, Vi møttes i gjenger, for vi skulle sloss. Før mørket til slutt satte stopper for oss. Det har gått tid, men blokka den står, barna som løp der ble voksne med år. Noen dro videre, noen som ble, Men minnene følger oss, de har vi med. Mellom blokkene våre, der var vi fri, Med knallhard betong og fri fantasi. Vi eide ikke mye, vi hadde hverandre, og dagene gikk, vi så årstider vandre Mellom blokkene våre, i sol og i regn, vi satt våre spor og tydelige tegn. Så selv om livet har ført oss av sted, så ligger barndommens rike i fred. Mellom blokkene våre, der var vi fri, Med knallhard betong og fri fantasi. Vi eide ikke mye, vi hadde hverandre, og dagene gikk, vi så årstider vandre Mellom blokkene våre, i sol og i regn, vi satt våre spor og tydelige tegn. Så selv om livet har ført oss av sted, så ligger barndommens rike i fred.