Lyrics

Mørket faller tungt over fjell og skog,
Bendik og Kristian på jakt, som de alltid dro.
Faren speider framover, jakten er i gang,
I kalde nattens stillhet, høres ingen sang.

Bendik lister seg stille, hans pust er som frost,
Leter etter hjorten, som de har jakta på så oft'.
Men i skyggenes lek, midt blant trærnes spinn,
Ser faren noe bevege seg, der dypt i mørket inn.

Refreng:
Skuddet bryter natten, ekkoet klinger klart,
Et hjerteslag i stillhet, et øyeblikk som stjeler alt.
Kristian står og skjelver, med geværet i sin hånd,
Mens Bendik ligger stille, på den kalde, harde jord.

Vers 2:
Kristian løper fram, og roper Bendiks navn,
Men får ingen svar, bare vinden gir ham favn.
Så ser han til sin gru, sin sønn ligge der,
Blodet farger bakken, tårene faller nær.

Han skriker ut i natten, hans stemme fylt med frykt,
Han skjøt mot en hjort, men traff sitt eget lys.
I hans øyne flammer anger, hans hender skjelver sterkt,
Bendik, hans egen sønn, ligger livløs og kaldt.

Refreng:
Skuddet bryter natten, ekkoet klinger klart,
Et hjerteslag i stillhet, et øyeblikk som stjeler alt.
Kristian står og skjelver, med geværet i sin hånd,
Mens Bendik ligger stille, på den kalde, harde jord.

Bro:
Hvordan kunne det skje, i et øyeblikks misforståelse?
En far og hans sønn, nå delt av sorgens tåke.
Midt i natten, hvor alt ble så galt,
Et liv ble brutt av kjærlighetens savn og fryktens kall.

Outro:
Kristian står alene, i skogen kald og stor,
Holder Bendik i sine armer, mens tårene renner i flod.
Han skjøt mot en hjort, men traff sitt eget blod,
Nå lever han med minnene, der Bendik alltid stod.

Refreng (Gjenta):
Skuddet bryter natten, ekkoet klinger klart,
Et hjerteslag i stillhet, et øyeblikk som stjeler alt.
Kristian står og skjelver, med geværet i sin hånd,
Mens Bendik ligger stille, på den kalde, harde jord.