Lyrics

Vers 1:
Martin går til skolen, med bøker i sin sekk,
Alt virker normalt, men han kjenner noe vekk.
Han har venner rundt seg, de ler og smiler bredt,
Men dypt inne føler han at noe ikke er rett.

Refreng:
For det er en ulv i fåreklær,
Skjult blant vennene hans der.
De smiler til han, men de bærer masker,
Martin må passe seg, for de er bare tasker.

Vers 2:
I friminuttet står de sammen, prater om småting,
Men Martin ser i blikkene, det er noe som stikker inn.
Han hører hvisking, latter bak hans rygg,
Han skjønner nå at vennskapet er falskt og sykt.

Refreng:
For det er en ulv i fåreklær,
Skjult blant vennene hans der.
De smiler til han, men de bærer masker,
Martin må passe seg, for de er bare tasker.

Bro:
En dag står han opp, og ser det klart,
Disse "vennene" har aldri vært der fra start.
Han bestemmer seg for å gå sin egen vei,
La ulven bli alene, og finne sin egen grei.

Vers 3:
Martin går videre, sterkere enn før,
Han vet nå at falskhet ikke er verdt å sørge for.
Han finner ekte venner, de som står ved hans side,
Og lar ulven i fåreklær gå sin egen, tomme sti.

Refreng:
For det var en ulv i fåreklær,
Skjult blant vennene hans der.
Men Martin ser nå, gjennom alle masker,
Han fant sitt eget lys, og la ulven bak seg faster.

Outro:
Så Martin lærte å stå på egne ben,
Skolen ble et sted hvor han var fri igjen.
Ulv i fåreklær kan ikke lenger nå ham,
For Martin har funnet sin vei, sterk og sann.