Lyrics

Vers 1: I en bygd langt borte, blant fjell og fjord,
Bodde en ung ridder, Martin var hans ord.
Med et hjerte av gull, men verden så ham kald,
Misforstått og forlatt, i skyggen han falt.

Refreng: Martin, Martin, ridderen i mørket,
Verden vendte ryggen, men han sto sterkt.
Venne hat og svik, men han lot seg ikke knekke,
For hans tid vil komme, når lyset bryter ned.

Vers 2: Bendik, hans erkefiende, ondskapens skinn,
Satt på tronen av falskhet, med et seirende sinn.
De gamle vennene vendte seg mot Martin,
Men hans sjel brant fortsatt, han ville aldri gi opp.

Refreng: Martin, Martin, ridderen i mørket,
Verden vendte ryggen, men han sto sterkt.
Venne hat og svik, men han lot seg ikke knekke,
For hans tid vil komme, når lyset bryter ned.

Bro: Så en natt, under stjernens klare skinn,
Reiste Martin seg, sterkere enn vind.
Med sverdet i hånd, og hevn i sitt sinn,
Møtte han Bendik, det var nå eller aldri inn.

Vers 3: Kampen var hard, men Martin sto støtt,
For han kjempet for ære, for det han hadde sett.
Bendik falt, og med ham, løgnen og hat,
Martin reiste seg opp, som en stjerne, klar og flat.

Refreng: Martin, Martin, ridderen i lyset,
Verden vendte ryggen, men han sto sterkt.
Venne hat og svik, men han lot seg ikke knekke,
For hans tid har kommet, nå skinner han som en stjerne så klart.

Outro: Så når mørket senker seg, husk Martins navn,
En ridder som reiste seg, fra skyggenes favn.
Med et hjerte av gull, og vilje av stål,
Martin lever videre, i lysets mål.